Jazz og dens utvikling

 

Jazz har sin opprinnelse i USA, og kan ses på som en refleksjon av det kulturelle mangfoldet og individualismen i dette landet. Kjernen er åpenhet for alle påvirkninger og personlig uttrykk gjennom improvisasjon. Gjennom sin historie har jazz spredt populær musikk og kunstmusikk rundt om i verden.

Først ble Jazz fremført kun i i barer, men etterhvert kunne jazz bli også hørt i klubber, konserthus, universiteter og på store festivaler over hele verden.

Louisana, i New Orleans, hadde i rundt begynnelsen av det 20. århundre en stor blanding av kulturer. For det var en stor havneby, hvor det kom folk fra hele verden, og som et resultat ble musikere utsatt for en rekke musikk. Europeisk klassisk musikk, amerikansk blues og svensk-amerikanske sanger og rytmer kom sammen for å danne det som ble kjent som jazz. Opprinnelsen til ordet jazz er mye omstridt, selv om det antas å ha opprinnelig vært et seksuell begrep.

En ting som gjør jazzmusikken så unik er dens fokus på improvisasjon. Louis Armstrong, en trompetspiller fra New Orleans, regnes som far til moderne jazz-improvisasjonen. Hans trompetsoloer var melodiske og lekne og fylt med energi som bare kunne oppstå ved å være sammensatt på stedet. Armstrong inspirerte utallige andre til å lage musikken sin ved å utvikle en personlig improvisasjonsform, Han er blant annet kjent for «What a Wonderful World».

Takket være teknologisk utvikling kunne musikken til Armstrong og andre i New Orleans nå et bredt radiopublikum, i motsetning til tidligere. Musikkens popularitet begynte å øke, og store kulturelle sentre rundt om i landet begynte å bruke jazzband til konserter, og kulturen spredde seg til hele verden, og Armstrong var derfor på mange turneer rundt om i verden.