Mange begynner å dyrke musikkinteressen i ungdomsårene. Kanskje er det noe som kommer med puberteten, dette vanskelige stadiet i ungdomstiden da man som ung begynner å utvikle sin egen stil, skaffer seg et image, blir mer bevisst på hvordan en vil kle seg – noe som ofte henger sammen med en ny interesse for musikk. Det finnes mange forskjellige subkulturer som unge finner tilhørighet i, og musikken er en sentral del av det hele.
Rock ‘n’ roll
Fra 1960-tallet, og utover, var rock ‘n’ roll med på å egge datidens unge til opprør, og det tok ikke lang tid før fri sex og narkotikabruk ble en del av hverdagen til de unge. Konsertarenaer var de perfekte stedene for likesinnede å mingle, og det manglet ikke akkurat på skinnjakker og korte skjørt som vi kan godt kan si at musikken var med på å inspirere. Selv i dag har rock ‘n’ roll-fans en lignende stil; skinnjakker og langt hår har på ingen måte gått av moten for de som hyller 60-tallsmusikkens påvirkning på de liberale holdningene vi sitter igjen med i dag.
Hip-hop
En svært dagsaktuell sjanger som har gjort at flere har fått øynene opp for den undertrykte amerikanske underklassen, er hip-hop. Mange unge finner en felles tilhørighet med denne musikken og alt den innebærer av image av mennesker som har følt seg tilsidesatt av samfunnet. Saggebukser, halskjeder og store gensere har i tider vært en del av klesstilen til flere som tilhører denne subkulturen, selv om dette kan virke like fremmed for de eldre som et Panda Kigurumi kostyme ville vært. I denne subkulturen har man ofte sin egen sjargong, med ord og uttrykk som kun brukes i «streeten».
Forener på tross av kultur og landegrenser
Musikk har alltid vært et middel for å forene ulike grupper med lik bakgrunn og/eller interesse. Det er interessant å merke seg at musikken folk hører på ofte er et uttrykk for miljøet de tilhører. Country-musikken har alltid slått bedre an ute på landet inn i det urbane storbylivet, hvor man hyppigere vil finne at det er for eksempel nevnte hip-hop som gjelder. Bluesmusikken ble skapt som et uttrykk for lidelsen etterkommerne av slavene i Amerika var utsatt for, og det er fremdeles i sjangerens hjemsted ved Mississippi-deltaet den står sterkest den dag i dag.
Samtidig er musikk et universalt språk, og selv den sterkt lokalt ankrede bluesen har fått en internasjonal tilhengerskare. Til og med her i Norge – hvor vi neppe noensinne har kunnet kjenne oss igjen i de spesifikke kårene slavearbeiderne i USA levde under – holder vi flere bluesfestivaler rundt om i landet flere ganger om året. Ofte gjester vi internasjonale blueslegender, og vi kan lure på om de noensinne forutså at musikken fra deres lokalmiljøer skulle slå an så langt borte.
